1.etappe, Alan Cherry:
“Høy breddegrad sol slo ned på en nervøs svärm av sträka 1-løpere, som varmet opp i et begrenset rom ved siden av en liten skog, trærne mettet av urin… Fløyten blåste og vi ble kalt inn i den store arenaen, skarpe albuer klare, kranglende bak 4×4. BANG!!! Starten hadde gått….. kort tid etter, ARGHHHH – Emil Øbro’s torturerte skrik fylte luften da han traff den harde asfalten og brakk 3 ribbein. Brutalt fortsatte løpet ufortrødent, med melkesyre og blod som nådde maksimal konsentrasjon på skibakken Til min absolutte skrekk ble den første gafflingen funnet på det farlige nordlige skrålig, og med Rasmus’ ord i hodet valgte jeg det trygge alternativet og mistet verdifull tid… Skremmende skrålig gaffling var forretten, etterfulgt av hovedretten av bar stein og lynhastigheter…. PLUTSELIG!!! Løpet endrer karakter!!! Flat skrubbete skog ved siden av industriområde- med kontroller på stier og grøfter??! 10mila hadde blitt en bedriftsløp !!! Dette ble etterfulgt av 1 km asfalt brenning – en velkommen utfordring for NSK-løpere som har blitt svimle i Bislett hele vinteren !! Fysisk og følelsesmessig knust rundet jeg den siste gafflingen alene, og kom til den store arenaen, den elektriske atmosfæren dempet bare av at BSK løp ut 45 sekunder foran…“
2. etappe, Sindre Østgulen Deisz:
“4 år siden sist jeg var på et førstelag på Tio. Jobbet mye med meg selv fra laguttaket ble klart for å overbevise meg selv om at jeg er god nok for 2. etappen. Viktig å få laget ut på de ugaflede etappene i en god gruppe. Største ansvaret for det faller på 2. etappeløperne. Gåsehudstemning inne i arenaen når 1. etappeløperne kommer inn. Alan gjør jobben og jeg blir sendt ut 1:35 bak som 24. lag sammen med Malungs, Lidingö og Hiidenkiertäjät og Turun Metsänkävijät. Synes det er langt til startpost så rekker å lese inn de første strekkene selv om det går i overkant fort. Samme strekk til 1. post som vi har sett på på tiokvelden. Konkluderer med at det er ingen gode innganger, men at sti høyre er raskest. Ikke helt bestemt meg for hva jeg skal gjøre frem til siste sti, men står mellom rett over og høyre i siste del. Totalt sett ok fornøyd med etappen. Løser etappen bra innledningsvis og kommer med i gruppen. Dessverre litt for sliten når det drar seg til på slutten. Også “uheldig” med at ingen i min del av gruppen skulle ha gafling H, slik at jeg ikke fikk noen hjelp der. Sett i ettertid er jeg 1 strekk (20.) unna å sende Bojan ut på 3. etappe i en god gruppe der han skal være. Han får istedet en tung åpning. Laget blir til slutt nummer 20 som vi er ok fornøyd med.“
3. etappe, Bojan Blumenstein:
“Litt ubehagelig situasjon å løpe ut i. Klynga forran hadde en liten luke på meg som det gjaldt å tette før lyktene forsvinner i skogen. Usikker på formen min, men tok et magadrag opp alpinbakken og klarte å få tak i halen til klynga. Hvilte der i 2 strekk for å få igjen pusten. Etter det tok jeg mer ansvar og klatret opp plasseringene helt til jeg var i teten av klynga sammen med NTNUI 2 og IFK. Dessverre hadde tetklynga klart å stikke av allerede og vi fikk aldri synet på lyktene deres. Dermed vekslet jeg til Jon i klynge 2 ut på långa natten.“
4. etappe, Jon Aukrust Osmoen:
“Långa er lite hokus pokus, i alle fall i tilfeller hvor du ikke betrakter forberedelsene som gode nok til å utgjøre en forskjell framme i gruppa. Troa på at formen skulle være tilstrekkelig til å henge på de fleste, men at arbeidsinstruksen – gitt en god gruppe skulle være enkel: spare krefter. Liten passiar med Bakmann før start. Han sier vi må kjøre, jeg jatter med. Bra trøkk i starten. Generelt lite stuerene posttakinger. Men føler i situasjonen at det er lite jeg kan gjøre med det. Om denne långaepisoden skulle hatt et soundtrack skulle et trekkspill hatt en sentral rolle. Stort sett brukbart plassert i gruppa. Tålelig kontroll fysisk, men bekymrer meg litt for at venstrelåret snakker til meg på et språk jeg ikke forstår. Hadde hørt snakk om veistrekket og hadde en viss respekt for det. Tenkte at hvis jeg overlever det, skal det gå fint til mål. Typisk at farten går opp og at feltet strekkes ut. Det skjedde derimot ikke og feltet klumpet seg. Gikk derfor opp i tet og tenkte at opplevelsen i ettertid kunne bli mer minnerik ved at jeg faktisk hadde ledet gruppa. Selvfølgelig litt shaky i orienteringa, men treffer greit på 21. strekket. Skjærer seg totalt på 22. post. Vifteform og jeg tror ved et tidspunkt at jeg vet best. Uff. Fortsatt brukbar appetitt, så prøver å spise meg litt inn på gruppa igjen. Sett i ettertid kunne jeg nok ha tatt mer ansvar tidligere. Føler dog at långa handler om å minimere risiko og kunne nok ikke ha utgjort en veldig stor forskjell fra eller til. En 20. plass ble det, noe vi var helt ok fornøyd med.“
5. etappe, Vegard Blomseth Johnsen:
“Tiomila 5 etappe,
Til Sverige og Vitberget
for å oppleve en natt av de sjeldne
mens Amors piler hviner i lufta
spikres poster i teknisk skråli
platekompasset skrus
natt blir til dag
sløv bom på tampen – faen
NTNUI har alltid vunnet
Hu & hei!
Utfyllende kommentarer i kartarkivet.”
6.etappe, Håvard Haga:
“Følte meg bra fra start, men gikk på en blemme i første gafling. Fant posten min etter et par min med hodekløing i skrålia. Så da ryggen til Ivar Lundanes, og kjørte på opp i den. Det gikk rett i feil gafling, dessverre, men min var ikke langt unna. Tyrvingryggen ble igjen spist opp, og jeg kom sammen med ntnui 2 i tillegg. Følte meg sprek, og plukka neste gafling perfekt. Eneste minuset var at jeg knuste kompasset, så måtte bytte til et reservekompass med boble. Det funka greit, og kom meg fint i mål. Litt pacinghjelp av Henrik Johannesson siste kilometerne.“
7.etappe, Halvor Eid Nielsen:
“Å vente på vekslinger på Tiomila er noe eget. Spent, nervøst, skummelt og moro. Får kartet og tar kommandoen. Jeg styrer. Mitt løp. De føsrte posten sitter bra. prøver å løpe fort der det er trygt. Gjør en liten pararlellfeil i den første skrålia og drar forbi min post. Skjerper meg å stramer grepet om orienteringen igjen. Detaljer og poster sitter der de skal. Helt til jeg skal ned i skrålia igjen. Har med meg høy fart fra langstrekket og er litt unøyaktig. Usikker hugger jeg til når jeg ser en skjerm i skogen. Ikke min. Panikken sprer seg. Aiaiai. Kontrakurs. Ingen plan. Ny post. Feil kode. Skjerpning. “Gjør det ordentlig a”. da sitter den. Puh! Tar meg sammen og gjør jobben resten av løypa. Forsnøyd og lettet. Mye veldig bra, og noe middels. Men ingen katastrofe. Tar en plass, men taper tid.“
8.etappe, Nils Anders Niklasson:
“Jeg var gæssseddd, kroppen føltes bra og jeg følte orienteringen var på plass. Ut fra start kjentes kroppen prima ut, og jeg trøkka på. Det gikk på skinner. Men så sporet toget av. Jeg donga helt vilt hardt. En røff vinter kombinert med en litt for lang løype ble en ganske wack kombo. Men det var ennå 5km igjen. Så jeg fikk værsågod å grave etter krefter, og foruten en bom på en gaflingspost, fikk jeg jobba meg greit til mål.“
9.etappe, Gaute Friestad:
“Tio-natt. En lys og søvnløs natt. En natt for unge kropper og gamle hoder. På menyen, en kort etappe som bare skal glid forbi i stillhet. En etappe hvor intet kan vinnes, men mye kan tapes. Ikke ulikt resten av etappene. Løper ut i nedre del av topp 20 med noen sekunders luke til et par lag bak. Ung kropp føles gammel. Håndbrekket må på fra start. Men med en grei teknisk gjennomføring kan store tap fortsatt unngås. 1.post legges trygt i kurven. Post 2 og 3 går uten nevneverdige problemer. Max Peter Bejmer har dog gitt en solid pekepinn på hvor lista ligger og hamret forbi i løypa. Den lista er dessverre for høy i øyeblikket. Fokuset er flyttet til å utmanøvrere et av feltets største hatlag, Halden. Post 4 og 5 er gaflet. Endelig litt action. Poster spikres med stor selvtillit, mens Halden er ute på snurretur. Skulle man sett. Til post 6 og 7 kommer det dog et par på nesa og Halden har fått los igjen. Veien mot mål blir en pardans hvor ulike gaflinger blir plukket, før man atter når sammen igjen på en fellespost. Tempoet er lite å skryte av, men navigeringen er grei nok. I siste skråning ned mot arena viser Kristiansand nok en gang Halden ryggen. Intet vunnet, heller intet krisetap, formen tatt i betraktning.“
10. etappe, Anders Haga:
“Jeg løp ut på siste etappe på en 18. plass rett foran Halden SK og NTNUI 2. Var usikker på hvor sprek beina var i dag etter fjelløp helga før og Swedish League på torsdag. Var som forventet fortsatt ganske sliten i hamstring. Plukket de første postene bra og fikk en liten luke på Halden (Magne Dæhli) som hadde ulik gafling. Etter dette ble både det o-tekniske og fysiske dårligere. Gikk på flere ett minutts bommer. En løype med flere løpepartier var ikke akkurat det beina mine hadde mest lyst på i dag. Alt i alt en ganske dårlig etapppe av meg. Selv om formen ikke var på sitt beste, så kunne jeg ha levert en mye bedre etappe o-teknisk. Heldigvis hadde det blitt ganske store avstander, så var ikke så mange plassene man kunne tape. Både Halden og NTNUI forsvant forbi, men det holdt til slutt inn til en fin fin 20. plass.“
Herlige fortellinger! 20 plass var bra. Og så gleder vi oss selvagt over Hu og Hei seier endelig etter 50 år.