Høsten 2016 sto to 17-åringer og en 18-åring på startstreken i Jr. NM stafett, på Resafjell i Rogaland. La oss mimre tilbake med Børges ord fra stafetten:
Søndagen kom med frisk bris, sol og grugærne forventninger for juniorene som skulle løpe stafett. Vi liker stafett. Uttalt målsetting fra Søren var to lag blant topp 6. Borte i en krok ulmet nok en drøm om noe enda mer, men det ble ikke sagt. Fossum og Halden med sine VM erfarne eldre juniorer måtte være favoritter selv om kilometertidene fra løp tidligere i år viste at det var muligheter.
Hagleskuddet gikk og Audun, Jørgen og Lukas forsvant med feltet over nærmeste knaus. Lukas på vei mot arena i området ved førstepost ga et lite illevarsel, men toget på vei til fjerde som også kunne ses fra arena viste at Lukas hadde kontakt. Ved arenapassering og første veksling var feltet blitt en lang rekke og våre var med. Fossum 3 fikk noen sekunders forsprang ved veksling, men Eirik kunne løpe ut som fjerdemann med Fossum 1 rett foran og Halden 1 rett bak.
Eirik hadde ikke overdreven respekt for de eldre løperne og kom som nummer to til arenapassering. Eirik husket seg opp kleivene fra arena og hadde los på Fossum 55 sek foran. Bak kom Halden, Kristiansand og NTNUI kravlende i det omvendte teateramfiet monsterbakken opp fra arena lagde. Inn til veksling var forspanget til Fossum kuttet ned til 31 sek da Elias fikk kartet med samme gafling som lederlagets merriterte Elias Mølnvik. Bak kom Halden med erfarne Haakon Raadal Bjørlo og KOK med lettbeinte Dag Blandkjenn.
Allerede på andrepost så vår Elias den andre Elias bomme og kunne selv styre inn i posten og var dermed i tet, men fremdeles langt å løpe til mål. Elias holdt fart og fokus selv om det begynte å komme noen småsleiver inn mot arenapassering. Men det var lag 10 som ble meldt først! Nå slo gulldrømmen gnister og danset på fjellveggene. Elias kom inn i monsterbakken med halvminuttets ledelse og fant en god trase mellom blokker og kratt. Forfølgerne slet seg oppover mens Elias fôr over toppen og så seg ikke tilbake. Uvisst for alle på arena fortsatte Elias å plukke poster like sikkert før han så plutselig kom dundrende ned til neste arenapassering, og – det kom ingen andre – alene i tet!
Gulldrømmen vokste dermed til et hårete kjempetroll, men sju hundre meter og fem poster var fremdeles igjen. Ledelsen var imidlertid økt til over minuttet og dette måtte da bli gull? Yes, yes, yess!!! En kjent lugg dukket først opp over den siste knausen. Nydalens askeladder tok gullet med hjem!
Hele innlegget fra 2016 kan leses her: https://nydalen.idrett.no/orientering/2016/09/26/jubel-pa-jaeren-gull-til-gutta-jr-nm-stafett-og-lukas-i-natt-nm/
Lukas Liland, Eirik Langedal Breivik og Elias Jonsson tok klubbens første gull på jr. NM stafett på herresiden. Siden 2016 har Nydalen vunnet stafetten på herresiden 7 av 10 ganger, med hele 13 ulike løpere!
Nå har også Elias valgt å representere Nydalens Skiklub, både i Norge og i utlandet fra og med 2026-sesongen. Dette medfører at alle tre gjenforenes i burgunder. Junior NM stafett-gullet i 2016 var en bekreftelse på klubbens gode rekrutterings- og ungdomsarbeid gjennom mange år. Dette ble guttenes første store stafettseier. Siden har det blitt flere stafettseire, både i burgunder og i andre klubbfarger. At alle nå samles som satsende seniorløpere er et bevis på at klubbens langsiktige filosofi virker.
I O-boka siteres Lukas slik etter seieren: «Jeg vant natt-NM, men det er ti ganger større å vinne stafetten. Å vinne sammen med gode venner er spesielt. På stafett er det også så mye bra som kan skje. Bare det å fullføre kan være bra»
For de som ikke kjenner Elias, så kan dere lese litt mer om han under:
Hvem er du?
“Oppvokst på Brekke i en o-familie og har vært på tur og løpt med Nydalen siden jeg kunne gå. Flyttet til Trondheim for ingeniør utdannelse i 2019 og ble fire år hvor jeg løp for NTNUI. Siden høsten 2023 har jeg løpt for IFK Göteborg og tatt master. Har fått jobb i Oslo fra sommeren 2026.”
Hvorfor bytter du til Nydalens SK?
“Det har alltid vært en tanke om å løpe for fullt i burgunder igjen. Det siste året har vært preget av skader og samtidig som jeg flytter til Oslo i sommer føltes det som et fint tidspunkt å få en “ny start”. Selv om jeg ikke kan bidra i det daglige treningsarbeidet gjennom vinteren håper jeg på sikt at jeg kan være med å bidra til at andre i klubben får oppleve hvor flott det er å løpe for NSK, slik jeg selv opplevde det da jeg vokste opp i klubben.”
Hva gleder du deg mest til i 2026?
“Å løpe o-løp i burgunder igjen”
