Tekst: Lone Brochmann
25 NSKere var i helga på Gåsbu med et felles mål; en sosial samling der det skulle sankes mange kilometer på ski, spises god mat og teste konkurranseinstinktet under leker og brettspill. Hver og en hadde også sine egne målsettinger, enten det var å gå lengst på ski, ha lengst bollestopp på Målia eller å ha høyest fart ned bakken mot hytta.
Fredag kveld besto av skigåing i raske løyper, jogging og spille spill. Med brettspillet «Ryktet Går» var det ingen tvil om at konkurranseinstinktet var høyt, mens tegneferdighetene tidvis var middels. Dette skapte mye latter og satte en god tone for samlingen.
Lørdag var satt opp som langturdag på ski, og kl. 9:30 var alle klare til avgang, bortsett fra et par juniorgutter. De hadde tidligere på morgen hatt lure smil på lager, om at målet med dagen var å gå lengst. Mens juniorgutta fant frem skiene, pakket ned proviant og fant frem det ingen andre hadde fått med seg; hodelykt, dro resten ut på tur. Noen hadde en klar målsetting om bollestopp på Målia, andre ville gå 5 mil, mens noen ikke helt hadde fått med seg verken hvor Målia var eller hvor langt folk hadde tenkt å gå. Men en ting var sikkert, forholdene var strålende, sola titta frem og nesten alle hadde gode ski.
Målia gjengen kom seg fint opp til hytta og koste seg med både boller og kakao. 5 mils gjengen hadde kommet seg fint av gårde, der noen syntes det gikk veldig fint og kunne skryte av god glid, mens andre hadde litt høyre puls. Etter hvert delte gruppa seg etter hvor langt man ville gå, og med Målia strategisk plassert midt i løypenettet fikk bollestoppgjengen på Målia stadig besøk av de som justerte både lengde og fart på turen. Etter 3-5 timer hadde de aller fleste kommet seg tilbake til hytta. Noen var godt fornøyd med dagen, mens andre dro ut på enda en skitur eller intervaller på beina.
I det andre økt var ferdig, og middagsgruppa i gang med å lage mat, var juniorgutta fortsatt ikke å se. En telefonsamtale ga svaret om at de var ca. 10 km fra hytta og hadde gått 7 mil til nå. Sverre mente de burde komme seg tilbake for å få middag, men dette ga juniorgutta i stedet enda mer motivasjon til å fullføre det de hadde tenkt; å gå 100 km på én tur. De hadde både mat, lykt og var ved godt mot, og satte derfor kursen videre for å fullføre prosjektet. Med forsikringer om at juniorgutta hadde hodelykt spiste resten av gjengen en god middag og sjokolademousse til dessert. I det kommentarene om at det var meget bra med Dronningsjokolade i desserten, og at den var mektig, vartet Filip opp med en sosial lek, «der noen skulle vinnes en stor pris».
Med stort konkurranseinstinkt trodde alle at konkurransen var i gang da en oppgave om å lage en perfekt trekant kom. Men Filip hadde et ess i ermet, da dette kun var for å dele inn i lag. Med lagene satt var det bare å sette i gang med leken som besto av både akrobatikk og godt samarbeid under del en av leken, og en rekke forvirringer under del to av leken. Del to besto nemlig av at alle i hvert lag fikk hver sin oppgave som for de andre var helt uforståelig. Dermed tok det litt tid før man forsto hvordan man skulle løse leken med å befri hverandre fra oppgavene man hadde fått. Dette skapte mye latter og vi fikk høre ulike sanger, rare samtaler og mye snakk om vann. Til slutt var det Bojan, Ronja, Jon, Torkel, Marte og Lone som stakk av med seieren og ananaspokalen.
I det leken var ferdig kom to slitene, men fornøyde juniorgutter tilbake til hytta, de hadde nådd 100 km. Heldigvis hadde Simen holdt av en god porsjon middag og flere kopper med sjokolademousse, så gutta fikk seg et velfortjent restitusjonsmåltid.
Vetle oppsummerte langturen de hadde hatt slik:
- 100 km langt
- 56 km dag, 44 km natt
- Rakk ikke felles middag
- Hadde sjokolade, pannekaker, boller, Litago og pepperkaker som drivstoff
- «I don’t stop when I’m tired. I stop when I’m done” – David Goggings
Resten av kvelden ble brukt til brettspill, strikking, slappe av og spå i smågodt.
Søndag morgen var det igjen klart for ski. En stor gruppe dro ut sammen og delte seg etter hvert i mindre grupper, etter både ønske om lengde på turen og stilart. Det ble noe knall og fall og litt trått når det begynte å snø, men alle kom seg tilbake til hytta. Der ble de siste Kvikk-Lunsj’ene og sjokoladebitene spist, før vi pakket sammen sakene og kom oss tilbake til Oslo.
Takk til alle som bidro til å gjøre årets første NSK-samling vellykket!
