Tekst og bilder: Teodor Mo Hjelseth
O-ringen i Uppsala var noe mange hadde sett frem til, og vi venta ikke forgjeves. Mange hadde gleda seg til å løpe mot andre langtreisende og til å bli kjent med nye fjes. Det var store forventninger generelt til arrangementet, og jeg vil si det aller meste ble innfridd. Selv Lunsen fikk senket skuldrene etter at løperne begynte å strømme glade og selvkritiske under de ulike målreklamene. Sportslig sett ble det suksess med hele 5 sammenlagtseire og en bukett med andre imponerende prestasjoner fra NSK. Enkelte av de eldre juniorene fløt bra på hjemmebanefordelen og ga selv en hyggelig innflyttingsgave mens Helene, Helena, Sören, Pia og Marte leverte varene som Jumbo-Visma hadde levert Foodora!
O-ringens pre-o gikk av stabelen uten innblanding av burgundere, men så heldig var ikke MTBOen. Den eldre garde med en forkjærlighet for lange stiturer virket mer fornøyde i målområdet enn juniorbanden som klaget på løypelengder inspirert av tdf. Det var godt og blanda prestasjonsmessig der også, men etter en liten måned der inntrykk og frustrasjon har sunket tror jeg de fleste ville blitt med igjen.
Utenomsportslig var det stort sett bra stemning rundt NSK-leiren både på arena og på campen. Fornøyde løpere ble humørspredere mens skuffa løpere var flinke til å tenke fremover. Campen var stort sett fylt av venner, telt og polarbrød, med periodevise tendenser til høylytte, kaotiske og sprengte horehus. Det er vanskelig å unngå og kan kalles en del av pakken, men uansett må det deles ut litt respekt til barn og voksne i området som var mer tilpasningsdyktige enn f.eks. basecampen jeg bodde på. Mitt inntrykk var uansett at burgundere i alle aldre koste seg den siste uka i juli.
De siste dagene har vært brutale, men har vist hvilket samhold det er i miljøet. O-ringen er en viktig bidragsyter der, så det er ingen tvil om at jeg skal til Åre neste år. Da forventes det også at en Farmenvinner utfordrer den glamorøse campen til Gunnar og Alix. På gjensyn!
