Junior-VM 2019, en norsk og burgunder suksess

Fra vår ferske jr-verdensmetser i stafett, Lukas,  har vi fått en beretning fra lekene i Danmark. Enjoy!

Årets junior-VM ble holdt i Silkeborg i Danmark, og Nydalen fikk i år to stykker med seg dit, Elias og meg selv. Det ble en over middels uke for begge to! Både han og jeg valgte å reise sammen med Jørgen fra Konnerud ned til rød-pølse-landet litt før resten av den norske troppen for å få flere treninger i terrenget der. Omtrent samtidig som en viss trener pleier å dra ut på “morratur” kjørte vi onsdag ned til Larvik og krysset Skagerak i båt, for det meste i søvne. Resten av gjengen kom ned fredag, og om disse tørre forberedelsesdagene er det lite å si bortsett fra at arrangørene ikke overdrev når de anbefalte daglig flåttsjekk i den såkalte bulletinen.

Det må innrømmes at ydmykheten var på bånn i den norske troppen før mesterskapet, og det ble sagt med altfor stor grad av seriøsitet at spørsmålet ikke var OM Norge kom til å vinne lagkonkurransen, men med HVOR MANGE poeng vi kom til å gjøre det. Sprinten, som var den første distansen, fikk oss ned på de danske heiene igjen og vel så det. Undertegnede ble eneste gutt topp 40 med en hederlig 9. plass etter at de andre hadde bommet eller disket seg ut av løpet på nærmest spektakulært vis. Jentene gikk det noe stødigere med, men selv om 12. og 13. plass til Victoria og Anine var bra, var det ingen av dem som følte for å sprette sjampis heller. Etter den første dagen var Norge allerede over 100 poeng bak Sverige, og det var den lagkonkurransen.

Men nordmenn er jo som kjent best i skog, og det ble grundig vist på langdistansen. Elias startet tidlig og fikk et bra løp i de bratte liene som preget terrenget. Man kan spøke med at Danmark er flatt og at den høyeste toppen der er på patetiske 170 moh, men når man må løpe opp og ned de høydemeterne flere ganger og det i tillegg er bratt får man plutselig litt respekt for det likevel. Uansett et veldig bra løp av Elias, som ledet helt til Kasper kom inn til bestetid som han pleier. Ingen kunne slå de to på topp etter det, og den fotrappe lysluggen fra NSK kunne fortjent innkassere sin første individuelle junior-VM-medalje. Den andre fotrappe lysluggen fra NSK hang også bra med til passering, men ble sliten, bommet på de siste postene og endte på en 10. plass som var en del kjipere enn 9. plassen fra dagen før. Uansett en utrolig bra laginnsats fra Norge med 4 gutter topp 10 (Einar på 6.) og Anine fikk en 4. plass som ikke var så veldig sur, 3 år etter at hun ble nummer 4 på nettopp langdistanse på det første junior-VM-et sitt. Sykdom har gjort at det ikke ble noe VM de to årene etter det, men nå var hun virkelig tilbake.

Sølv!

Hviledagen ble veldig hvilete for meg siden jeg fikk litt tette bihuler og dermed litt vondt i hodet. Derfor tilbrakte jeg ettermiddagen i sengen mens de andre fant på ablegøyer og spillopper med de andre nasjonene, noe som kanskje egentlig var lurt, for det ble rapportert fra enkelte på kvelden at den såkalte hviledagen hadde blitt for slitsom. De fleste følte seg uansett brukbare til mellom-kvalifiseringen, men som alltid i kvalliker er noen uheldige/udugelige i øyeblikket (har erfaring med den slags selv), som førte til at 9 av 12 nordmenn fikk løpe A-finale, selv om alle fra Norge selvsagt har kapasitet til å komme seg dit med “normal” god løping.

På mellomdistansen var det start på arena, som jeg personlig likte veldig godt. Ok, Elias kom til passering med bra tid når jeg skulle starte så det kom bare 3-4 stykker for å se meg ut av blokka, men som o-løper som er vant med at tilskuerne du har på start er to gubber i altfor varme klær som holder deg på armen mens de diskuterer preferanser på sterk, britisk alkohol var de 3-4 folka nok til å få meg til å føle meg som en syklist til start på en tempoetappe i Tour de France. Jeg tok med meg den gode følelsen i skogen, gjorde et bra løp og ble nummer 3 etter flere spennende sekundstrider. Veldig godt fornøyd! Kasper vant som vanlig, men ingen synes det var så spesielt så jeg ble helten den dagen. Godkjent av Elias som ble nummer 7. Jentene var ikke helt fornøyd dessverre, Victoria var lenge med i podiekampen men hadde dessverre en feilstempling. Hanne ble beste norske og var ganske fornøyd med en 17. plass.

Tour de France
Pallen på mellomdistanse

Stafetten ble en ny bra dag for oss blonde fra NSK med rappe føtter. Begge var på 1. laget med 1. etappe til meg og 2. etappe til han andre, Kasper løp siste. Jeg hang kontrollert med teten, men gjorde en liten feil på slutten og vekslet ca 20 sek bak. Når Elias var ferdig med etappen sin konstaterte han først på tradisjonelt og nøkternt Jonsson-vis at han ikke var særlig fornøyd med løpet, men 7 sek bak på 2. plass i junior-VM-stafett er nå likevel helt greit synes jeg. Det var hvertfall greit nok for Kasper, som gjorde det han pleier, nemlig å vinne. Slik ble jeg juniorverdensmester i stafett for første gang, mens de to andre ble det for 3. (!) gang. Mange sier at ordet legende brukes for ofte, men i den litt snevre sjangeren junior-VM stafett i orientering er Kasper og Elias virkelig legender.

2. laget til guttene gjorde det også bra og var det fjerde laget i mål etter en monsterspurt av Einar. Jentenes førstelag tok en fin 6. plass etter mer eller mindre gode etapper av alle tre.

Det som skjer på junior-VM bankett blir på junior-VM bankett, men jeg kan si at vi følte at vi hadde noe å feire og feiret deretter. Over og ut fra Lukas

Cowboys and cowgirls
Dette innlegget ble publisert i Usortert. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *