Reisebrev fra Jukola 2019

Årests Jukola ble arrangert i Kangasala ca. 2 timer kjøring nord for Helsinki. Torsdag ettermiddag startet turen på Gardermoen. For noen kankan det være at turen nådde sitt høydepunkt allerede her, da de fikk utdelt gratis røde pilotcaps fra Norwegians reklamestand.

Når det gjelder resten, satte vi oss på flyet til Helsinki med fortsatt store mål foran oss. I tre hvite minibusser kjørte vi fra Helsinki til Kangasala Summer camp, som skulle være vår base for helgen. Det var et stort gult hus, godt gjemt inni de finske skoger, men med alt du trenger for å leve det gode orienteringslivet. Det ble trent både natt- og dagøkter, gjennomført arenabesøk og i løpet av fredag kveld hadde alle ankommet campen friske og raske. Dessverre gjaldt ikke dette reiseleder Jon Iver som var blitt syk. Heldigvis for oss hadde han allerede spikret hele opplegget, og med Søren på plass kunne hver og en slappe av og forberede seg som best til lørdagens stafetter.

Kl. 1355 lørdag sto jeg klar på startstreken i Venla for NSK 1 med Gunhild for NSK 2 godt gjemt bak meg i feltet blant 1723 andre damer. Jeg var nervøs for både startskudd, bråkete fly som skulle fly lavt over startfeltet, 1723 damer som skulle bane seg vei samtidig mot startposten (koste hva det koste vil) og diffuse finske skrålier, men da startskuddet gikk kl. 1400 viste det seg at alle bekymringene var unødvendige. Da jeg på startstreken snudde meg bakover for å se startfeltet, forsto jeg at jeg deltok på sesongens råeste oreinteringsopplevelse. Flyet, som jeg skulle få i hodet, fikk jeg ikke med meg, og finske skrålier kan fikses med nøyaktig kompasskurs. Det viste seg senere at dette var noe vi fikk veldig godt til. Med Tone, Silje og Anne Margrethe på etappene etter meg, løp vi NSK 1 inn til 5. plass, og slo flere lag enn vi hadde drømt om. NSK 2 med Gunhild, Katja, Marianne og Emilie var usikre på resultatmålet i forkant, men var enige om at det burde være et sted mellom 150.-800. plass. Jeg var sikkert på at de var alt for gode for en 800. plass, og mener at plass 253 som de endte på så absolutt må være godkjent.

Etter middag og premieutdeling på samlingsplass dro de fleste av oss hjemover til campen for å følge guttas stafett på YLE, mens de ivrigste supporterne ble igjen for å få med seg dette live. Vi stilte oss mange spørsmål men vi ventet på at Jukola skulle dra i gang. Ville Alan klare å holde roen å gi NSK1 den gode starten de fortjente? Kunne det umulige skje? Kunne Per klare å løpe NSK4, med startnummer 1963, opp fra siste rekke i startfeltet til topp 100? Dette ville i såfall gi ham retten til å kalle Beat fort Bert resten av livet. Ville Per passere veteranlaget (NSK3)? Og hva med Sindre på NSK2? Hvor mye kunne vi forvente? Det viste seg igjen at vi kunne dette godt, men at Beat fortsatt kan kreve å bli kalt Beat.

Spenningen må ha holdt seg gjennom hele natten og flere må ha løpt gode løp, for da jeg våknet neste morgen hadde samtlige NSK-lag løpt i mål, og jeg våknet tidlig! 9. plass til NSK1 med Alan, Anders N, Håvard, Lukas, Eirik, Elias og Jon. 42. plass til NSK2 med Sindre, Anders V, Bojan, Henrik, Sverre, Kornelius og Vegard. 106. plass til NSK4 med Per, Asgeir, Lars, Anders B, Beat, Andreas og Mark.

Søndagen ble brukt til å sove, trene, spille fotball, spille frisbeegolf og bade. På kvelden satt vi oss trøtte og fornøyde på flyet tilbake til Oslo. Sverre med pilotcaps fra Norwegian var klar for å styre flyet vårt tilbake til Oslo. Jeg var allerede klar for et nytt Jukola i Rovaniemi neste år.

Hilsen Siri

Dette innlegget ble publisert i Usortert. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *