10-mila 2013 (det laange døgnet)

Da er Tio 2013 historie. Vi som var med er trøtte og litt utladet nå, men det er en liten pris for fine opplevelser.            

Som vanlig sto det en buss og ventet på Sognsvann – denne gang med ekstra bagasjehenger (smart). Der som har vært med på Tio før vet at vi spiser på Bergvik, vi vet at det kjøpes for mye smågodt og vi vet hvem som kommer for sent til bussen etter shopping . Videre vet vi at vi overnatter på et hotell i en eller annen diffus forstad til Stockholm, der bare Søren er kjent og kan fortelle at Tio ble arrangert i 1978 og han hadde lang (lengst) gafling.

Nok småprat. Som lagleder for dame- og herreløperne kan jeg dessverre ikke berette så mye fra ungdomsstafetten, da var det peptalk og løpermøte. Men 1. laget til ungdommene lå omtrent i tet etter to etapper og hadde nok havnet omtrent der oppe om ikke ankelen til Henriette ville noe annet. Uansett var innsatsen meget bra, og ikke minst åtte godkjente lag. Hurra!

Så var det klart for damestarten. Fjorårets 87. plass skulle forbedres. En heltent Malin var offensiv, men en lei bom på 1. post ødela mye av løpet. Men vi klatret jevnt og trutt, og etter at Emma, Karen, Maria og Sofie hadde sagt sitt viste tavlen 65. plass. Neste år blir vi topp 40!

2. laget var stjernespekket. Her fant vi bl.a. både verdensmestere og tidligere Tio-vinnere. Og Anne Berit yppet seg med verdenseliten på minst to TV-poster. Vel gjennomførte etapper av Stina, Christina og Synnøve ga en respektabel 184. plass, av i alt 345 lag.

Kokken 22:15 var det guttas tur. En etter en kommer de luskende ut fra soveposene, uten å ha sovet et sekund, litt bleke, men fattet. Førstetappeløper Ragnar, høvdingen, starter frisk ut de første 50 meterne, men tryner og får 300 mann over seg med det samme. Lettere forslått kommer han seg videre, bommer noe, men leverer en grei etappe.  Lars Christian starter klatringen opp til 70. plass, tornekratt til tross, og Øystein P dundrer videre på tredje etappe opp til 50. plass. Kanskje lagets beste prestasjon – i alle fall nok til å få kongelua, hårfint foran Hans T.

Tio-natten er lang, og Långa natten (4. etappe) var det jr-løper Fredrik som fikk æren av å bekle. 18 km i bekmørke, i diffust terreng. Alltid godt å finne et bra tog da, og Fredrik fant et regionaltog (lyntogene gikk noen minutter før) og kom inn god og sliten, fortsatt som nr 50. “Nå er jeg konfirmert” sa han etter målgang. Og lagledelsen nikket.

Fra Långa: Hjemmesittere – prøv å spikre 7. posten i 4:50 min/km i mørke.

Men vi skulle slå fjorårets 50. plass, og Øystein S, Jonas, Eivind, Erik og ikke minst Hans T leverte stødige etapper og vi var på en 45. plass før Sverre la ut på ankeretappen. Sverre liker å trene, så han tok derfor en ekstra sommerfugl underveis, luktet på 41. plassen, men havnet til slutt på 45. plass etter å ha spurtslått Isak. Dessuten slo vi BSK og ikke minst Lillestrøm (Raumar). Bra jobbet alle mann!

2. laget fikk en noe tyngre start, da Simen og Anders, normalt stødige nattrever, bommet litt. Men NSK 2 kan klatre – og Halvor tok et jafs fra 25o til 184. plass. Petter K bremset klatringen noe på Långa, men tog igjen ved å skremme en Fossum-løper med et Nøkken-stunt på siste post. Søren, som er veteran, klatrer videre opp til 189. plass etter et bra løp. Jørgen W bommet noe i starten, men så fant han flyten og vekslet lett over til Torstein som syntes Einar T kunne gå ut som 189. mann. Einar T og Einar L bommer aldri og det gjør nesten ikke Vebjørn heller, som spurtet inn til 168. plass, til stor jubel i solskinnet.

Neste år skal vi klatre ytterligere på listene, samtidig som vi skal ha det like gøy som i år. Takk til arrangørene Einar og Søren, matmor Anne Berit, matpusher Simen, alle frivillige og ikke minst løperne som viste et godt humør.

Litt av NSK-leieren.