Jerry har skrevet reisebrev fra Afrika.
Jaujau,
Mens andre hutrer og fryser og feirer Himmelspretten hjemme, må noen jobbe. Som meg. Det er jammen harde kår å ærbe i hovedstadspressen.
Etter en uke i Namibia er jeg nå i Zambia, ved Victoriafallene. Og akkurat nå er jeg sjeldent glad for å være i live. Mikrofly er jammen ikke noen spøk… På en plaststol med kun en topunktssele som sikring – 500 meter over avgrunnen. Ouææææh!
Heldigvis verken ramla jeg ut eller pissa på meg. Og ifølge piloten var det perfekte forhold for å se fossen i dag: Vannrøyken sto bare 130-150 meter opp over kanten. Av og til går den 700 meter til værs (200 meter høyere enn de flyr).
I morra har jeg tenkt å klappe noen løver her nede. Stakkars, de trenger litt menneskelig nærhet. Nå lasser jeg innpå med sterk curry så de ikke får lyst på mat når de ser meg. Ville dyr er ikke vant til krydder 🙂
Ellers har jeg tenkt å flotte meg på tog, bli klissvåt ved fossen, og planlegge noen smarte trekk for søndag.
17. mai har jeg tenkt å kaste meg utfor Victoria Falls Bridge med kun en strikk fra Mugabefabrikken til å redde meg. Kan bli spektakulært! Ha det lekkert, og ikke vink flagget i huet på noen på mandag 🙂
Gjermund
