Minneord Sindre Langaas

Sindre Langaas som ungdom

Sindre Langaas døde 6. november etter kort tids sykdom. Han ble 65 år gammel. Nydalens Skiklub og Sindre har hatt sterk gjensidig glede og samhørighet over lang tid, i ulike faser. Vi har mye å takke Sindre for.

Sindre satte en standard for seg selv som inspirerte andre. Han så verdi i å sette seg mål, arbeide fram mot dem og kanskje nå dem. Noe han gjorde dedikert, seriøst og inkluderende i sin egen o-karriere og i Nydalens SK. Han har utforsket og elsket Nordmarka hele livet; han kunne naturen og geografien. Han var blant dem som løftet o-sporten. Han drev o-tekniske fellestreninger til nye nivåer med varianter av korridor-, kurve- og linje-orientering. Løpsstyrken bygde han opp i sin kjære Nordmarka, gjerne sammen med andre.

Sindre var gutte- og ungdomsløper med fysisk og o-teknisk styrke. Som 12-åring vant han Sørlandsgaloppen.1974-77 hadde han tre seire og en andreplass i Hovedløpet. Foreldrene Kari og Grim Langaas hadde sørget for en o-strategisk god plassering av familiehjemmet på Grinda. Der tok de vel imot venner og innflyttere fra o-miljøer utenfor Oslo, til kveldsmat og middager. Bror Gaute og søster Tori bidro til godt humør og samtaler ved bordet som kunne handle om mye mer enn orientering. Kunnskap basert på dybde og allsidighet kjennetegner familien. De var alle aktive bidragsytere i Nydalens Skiklub som utøvere og supportere.

Sindre hadde stor betydning for alle som kom utenbys fra til Nydalens SK. Han tok oss med inn i hjertet av Nordmarkas og gjorde oss kjent med opplevelser som vi ellers ville brukt mye lenger tid på å finne; Bjørnsjøhelvetet mens brupasseringen fremdeles var risikosport og ganske ukjent, Humpedumpeløypa som alternativ til lysløypa fra Store Åklungen, Dausjøen, beste løpstrasé fra Nittedal til Frysja, vårbading i Skjersjøelva, o-teknisk treningsøkt i Kobberhaugenes nydelige terreng, tur/retur Mylla i minus 15 oC på rekordtid, Maridalsalpene, Tømtehytta, Katnosa, Spålen, Snutetjernet.

Som toppidrettsutøver var Sindre superfokusert på trening og studier og ikke like ivrig som en del andre Nydølinger på kafébesøk og festlige sammenkomster. Han brukte mye tid og krefter på kart, ulike terrengtyper, mulige postplasseringer og strekk, o-teknikk og fysisk kapasitet. Det ga resultater: Han vant NM for juniorer i 1978, i 1984 var han på det norske laget som tok gull i stafetten i Nordisk mesterskap og i 1985 ble han nummer to i verdenscupen.

I parallell med egne prestasjoner var Sindre en inkluderende skikkelse i NSK. Han ønsket at alle, i bredde og topp, skulle trives og føle seg velkomne. Han sørget for mandagstrening på Korsvoll som startet med langtur i retning Holmenkollen eller Grefsen/Kjelsås før klassisk styrkesirkel. Han etablerte også et klubbrituale med løpetur til “Tiomilamyra” ved Aurtjern med innlagt brøl:

  • Nydar’n, Nydar’n
  • Saft og Suse
  • De andre laga skal vi knuse
  • Skal vi eller skal vi ikke?
  • Joda – joda – joda!

I 1985 valgte Sindre en annen retning for livet. Han la elitesatsingen på hylla og gikk all-in for studiene i naturgeografi med internasjonale vitenskapelige prosjekter i bl.a. Senegal og Gambia. Han utnyttet sin intellektuelle kapasitet overfor en større del av verden.

Sindre bodde i mange år med tidligere kone og sine kjære barn i Stockholm. Etter hvert kom han tilbake til Oslo, Nordmarka og Nydalens Skiklub. Vi fikk en ny epoke sammen. Sindre sørget for solid innsats i klubbens mosjonstilbud Stifinner’n og Stolpejakten. Han tok opp igjen felleskap og glede i treningsøkter som i gamle dager. Det ble enda flere brøl ved Tiomilamyra og deltakelse med veteranlag på stafettene Tiomila og Jukola. Klubbens 50- og 60-åringer nådde nye høyder sammen. Som kommunikasjonssjef i klubben sørget han for at aktiviteten vår og medlemmene ble godt synlig i bl.a. Nordre Aker Budstikke og på sosiale medier. Sindre bygde nok en gang et inkluderende klubbfellesskap og sterk lagfølelse. Han tok videre sin standard for samhørighet, glede og allsidighet. Det siste tiåret var Ingrid Agdestein Pedersen hans samboer, som han i august var lykkelig over å få gifte seg med.

Sindre har passert mange av oss i skogen og vi har med fordel hengt oss på. I fremtiden vil det bli klubbtreninger uten muligheten til å prøve å holde følge med Sindre, når han passerer på vei til posten med eminent inngang og med planen klar for neste strekk. Gleden over å være med Sindre i Nordmarka, på o-løp og treningsøkter vil følge videre med i våre hjerter.

Innover i Nordmarka vil vi i fremtiden fornemme et “Saft og Suse” fra oven.

Takk Sindre, hvil i fred.

Dette innlegget ble publisert i Usortert. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *