På O-landsleiren har vi også deltakere fra Ukraina, 14 ungdommer og 2 ledere kommer direkte fra krigshverdag i hjemlandet. Å være endel av o-landsleiren med 300 ungdommer fra hele Norge er et fint pusterom for blant annet Tymo og Myla, begge 16 å og Olena som er deres leder.
Tymo på 16 år sier at en overgang fra hjemme er å kunne løpe i skogen uten å tenke på om treningen blir avbrutt av flyalarm. Han er fra Kyiv og der hjemme må han være forberedt på å avbryte skogsturen og gå rett i tilfluktsrom. Det er ikke så stort problem, forteller han, jeg og treneren min fortsetter med o-tekniske øvelser i bomberommet. Tymo har løpt veldig bra og likte spesielt skogsløypa. Han forteller også at det var merkelig å se hvor mange nordmenn som sykler og går på rulleski langs Maridalsveien. Noe sånnt har han aldri sett i Kyiv. Men høydepunktet for meg er alle de hyggelige folkene på leiren som er lette å snakke med.
Olena, en av lederne kommer fra Sumy, kun kilometer unna frontlinjen. Olena forteller at selv om det er krig prøver de å leve mest mulig normalt hjemme. Det er en overlevelsesmekanisme som slår inn, vi er levende mennesker og det ønsker vi demonstrere ved å gjøre mest mulig av det vi ellers hadde gjort.
Myloslava på 16 sier hun elsker å løpe i de Osloske myrene, de er så myke og fine. Men høydepunktet for henne var å treffe jenter hun husker fra o-landsleiren i fjor. Myla setter pris på alle som spør henne om hvordan hun har det. Nordmenn er så vennlige, ikke vær redde for å snakke med oss, vi setter pris på alle spørsmål. I dag gleder hun seg til “døpeløpe”, her er det bading i myr. Alle postene ligger veldig vått. Men vi er vant til bunnløse myrer i Ukraina også, så dette skal gå fint.
Det er terapi for oss å snakke om krigen sier Olena. det gjør oss synlige, vi vil ikke bli glemt! Vi er så takknemlige for å vå være her og at dere bryr dere om oss.
Les mer om BBrave på bbrave.no
