VM i Østfold fra innsida

VM-uka er nå en saga blott. Mange var nok tilstede under en eller flere distanser og fikk oppleve VM fra tilskuerplass. Tenkte det derfor det var på sin plass å gi et lite innblikk fra innsida, samt en liten oppsummering.

Det norske laget har hatt base på Vestre Kjærnes gård, bedre kjent som “Hver gang vi møtes”-gården. Her har landslaget stort sett hatt fort på alle samlinger fram mot VM og du skal ikke se bortifra at lukta av surt o-tøy har satt seg i veggene. Gården ligger idyllisk til i enden av en grusvei med kornjorder og Vansjø som nærmeste nabo. Forhold som får en Nord-Østerdøl til å slappe av.

Jeg og Anne Margrethe, som Nydalens representanter på det norske VM-laget ankom søndag. Dagene før løpet blir brukt til å holde kroppen i gang, samt litt o-teknisk finpuss med Model Event. Det viktigste på en slik type økt er dog å sende skumle blikk til sine konkurrenter. Vi er så heldig at vi har kokk som lager all mat til oss, så vi lever strengt talt en slaraffenliv. Spenninga var knyttet til om/når Anne Margrethe ville gå på veggen av kjedsomhet. Hun fikk alenetid fra mann og barn får første gang på mange år. Min største beskjeftigelse var å påse at junior og romkamerat Fosser kom seg gjennom dagene uten å glemme de aller viktigste av dagens nødvendige gjøremål.

Kvalifiseringa starta på tirsdagen. Godt at mesterskapet var i gang og at mellomdistanse-Hausken viste klasse med heatseier. Tresko-Henrik og Lederhose-Bojan kom seg med til finalen de også, dog som “kvoteflyktninger” (de fleste land som ikke hadde løpere direkte kvalifisert fikk sendt sin beste løper til finalen).

Onsdag var det klart for langdistanse for undertegnedes del. Vi ble først satt av i karantene 1 som var i Spydeberg. Her blir vi på sedvanlig vis stua inn på en skole. Trangt om plassen var det, men mest synd var det på jentene som for en gangs skyld startet tilslutt. Noe som medførte 5-6 timer i karantene. Det store spørsmålet var hvor start var og hvor løypa ville gå. I det vi ble transportert til karantene 2, kunngjorde sjåføren at det ikke var 35 min, men snarere 15 min å kjøre og at det kunne gå litt saktere mot slutten, på grunn av mange publikumsløpere. Da skjønte vi at start var på arena og at mye av informasjonen skrevet i bulletinen var reinspikka løgn.

Start på arena er triggende, men ellers framstår et VM-løp ganske vanlig. Det er stille i skogen, lite folk, bortsett fra kameramenn, både løpende og stasjonære. Om mitt eget løp er det beskrevet i kartarkivet:

https://kartarkiv.nydalen.idrett.no/show_map.php?user=jonao&map=5724

For de med dårlig tid oppsummerte jeg vel greit til Langaas ved målgang: “Ittnå saft, bære tynn suppe”. Gode veivalg, god o-teknikk, men en kropp som ikke fungerte resulterte i en 22. plass. Kjipt på en dag som denne, men idretten er noen ganger brutal. Bojan ble nr 26 og Henrik 45.

Hele opplevelsen rundt VM har vært veldig givende. Takk til alle som møtte opp og de som har kommet med oppmuntrende ord. Veldig hyggelig å gå rundt på arena etter løpet å slå av en prat både med kjente og ukjente. Kult at mange har satt pris på TV-produktet og at orientering har fått mye spalteplass. Jeg fikk som en liten kuriositet oppleve mitt første pressetreff på hviledagen. Riksmedia valfartet til Kjærnes for å skrive om Olavs pusteteknikk og andre godsaker.

Selv om Osmoens tid i “rampelyset” var over hadde Anne Margrethes VM-reise knapt forlatt startblokka. Henrik og Bojan satt fortsatt på VM-karusellen. Undertegnende ble sendt hjem og fikk beskue en medaljesulten veteran løpe fra Tove på sisterunden. 2 sekunder opp til medalje ble det tilslutt og en 5. plass. Historien fortjente en bedre slutt, men slik er det. Bojan viste nivå og klarte sin topp 25 målsetning med en 24. plass.

Ble oppgradert til 1. reserve til stafetten fredag kveld og tilbringte timene før karantenen stengte med laget. Spenningen steg selvfølgelig en smule, men anså mulighetene for at noe skulle skje som minimale. Min rolle var egentlig bare å være muntrasjonsråd og vannbærer. Anne Margrethe ble flytta ned på siste etappe. Når vi snakker om ankeretapper – er det som hester og sagmugg – Killer-Hausken våkner til liv! Med beste etappetid var det veldig nære metall den dunkle og gjennomvåte dagen ved Mørk golfbane. Gutta klarte ikke å innfri favorittstempelet og ta fire på rad. Men Die Deutche Mannschaft tok en veldig oppløftende 10. plass med Bojan som ankermann.

En lang ettermiddag og kveld, ble etterfulgt av en ikke fullt så lang bankett. Men har forståelse for at IOF prioriterer prime time TV-tid, framfor fest og moro. For moro har vi hatt det uansett. Takk til alle nydøler som møtte opp og støtta de burgunder representantene!

Jon Aukrust Osmoen

Dette innlegget ble publisert i Usortert. Bokmerk permalenken.

2 kommentarer til VM i Østfold fra innsida

  1. Arne S. sier:

    Interessant å lese både dette, og innlegget fra “innsida” på hjemmesida.
    Men denne karantena før start Jon, så evindelig lang tid også, vil vel kunne ta mye energi fra mange. Har du reflektert noe over det, om det kan ligge noe der? De norske damene, med unntak at Killer-Hausken, var jo også under pari. Jeg bare lurer litt på om dette kan ha noen sammenheng, at karantena tapper mange for energi? Uansett lykke til videre!

  2. Arne S. sier:

    Innlegget var egentlig ment for kartarkivet 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *