Det var en gang fire menn, kledd i burgunder, som skulle ut på nye eventyr. Denne gangen til Tyrkias solkyst. Landet har allerede i flere år arrangert vintersamlinger for nordmenn og svensker på desperat jakt etter barmark, og det vises. Ildsjeler som virkelig brenner for idretten, og som stiller opp, dag og natt for å gjøre oppholdet mest mulig behagelig. De skjønner viktigheten av at gruppene kommer tilbake og sprer god reklame for landet så snart de lander ”nordpå” igjen. Og ja, det gjør jeg nå. Neste vinter håper jeg å se 40 i burgunder på startstreken under Antalya O-days.
På samlingsprogrammet var det oppført en rekke ”høy-økter”, og det ble i forkant varslet at vi nydølinger skulle prioritere noen av dem høyere enn andre. Trener, mentor og guru Even Skårholen gav klar beskjed.
Det hele startet med et skikkelig renn ala stå opp klokka 04.00 og rekke flybussen, noe vi alle gjorde. Så flytur sørøstover.
Dagene gikk så sin gang, med tilvendingsøkter og andre lette treninger. For meg var det et stort høydepunkt å ha Presidenten som skygge på sprintintervall-øktene. Hva som ble sagt og hvilke momenter det ble jobbet med, husker jeg ikke en gang, starstruck som aldri før.
Påfølgende aften var det klart for første stikk i Antalya O-days 2013, et løp de fleste av oss egentlig og sannsynligvis ikke kommer til å huske. Presidenten og undertegnede gjør to grove juniorfeil, som å ta feil kart, og løpe feil vei i sommerfugl. Av positivitet ser vi at Anders Bjergaard igjen er å finne på resultatlistene, det er godt å ha deg tilbake, Anders. Det gleder selv konkurrenter.
Påfølgende dag, ny øvelse i Antalya O-days, denne gangen en sprint. Og nå var det min tur til å ta feil kart, og selv med en solid gjennomføring, blir det ikke annet enn DSQ og det fengende ”Fredrik Miss-punch Raastad” –kallenavnet.
Alt i alt, fine dager, med jevne tempraturer, solskinn og tysk buffet (uten gris, vel og merke) til frokost, lunsj og middag. Noen av oss, benyttet oss også av roomservicetilbudet på hotellet, uten at noen av dem kunne huske å ha spist verken is eller spagetti.
Alt i alt, fine dager, med jevne tempraturer, solskinn og tysk buffet (uten gris, vel og merke) til frokost, lunsj og middag. Noen av oss, benyttet oss også av roomservicetilbudet på hotellet, uten at noen av dem kunne huske å ha spist verken is eller spagetti.
Midt i uka forflyttet vi oss videre fra Side til Antalya, og til et nytt 5-stjerners rett ved havet. Der bød dem på tøfler og badekåpe av ypperste kvalitet. I tillegg var det vesentlig kortere avstand til nærmeste McDonald, noe som verdsettes av sultne trøndere og nydølinger. 1 liter Milkshake gjør alltid godt.
De siste dagene ble brukt i noen helt fantastiske terrenger. I Gebiz var plenen klippet bedre enn hva den noen gang har vært her hjemme, og farten på rolige økter fantastisk høy. Det var en fryd å løpe, bena går litt av seg selv på slike dager. Det er sola viste seg fra en av sine bedre sider, var heller ikke et minus.
Ellers kan jeg informere om at forbundet har startet på Prosjekt 2020 ved å arrangere Speed-dating på alle Camp-Norway samlinger. Et godt tiltak, jeg tror kommer til å få lite pepper på OPN.no.
Hilsen de fire vise menn i burgunder,
Fredrik, Einar, Jonas og Anders.
Vi gleder oss til Påske!
Vi gleder oss til Påske!
PS – for kart, bilder og en masse veivalgsanalyser så sjekk http://campnorway.blogspot.no/


