{"id":1284,"date":"2011-01-02T13:20:26","date_gmt":"2011-01-02T12:20:26","guid":{"rendered":"http:\/\/nydalen.idrett.no\/orientering\/"},"modified":"2011-01-02T19:06:51","modified_gmt":"2011-01-02T18:06:51","slug":"mariannes-l%c3%b8p","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/nydalen.idrett.no\/orientering\/historikk\/tioseier-2006\/mariannes-l%c3%b8p\/","title":{"rendered":"Mariannes etappe"},"content":{"rendered":"

Tilbake<\/a><\/p>\n

Denne artikkelen finnes ogs\u00e5 p\u00e5 Mariannes hjemmeside<\/a><\/em>.<\/em><\/p>\n

Klikk p\u00e5 kartet for \u00e5 f\u00e5 opp full st\u00f8rrelse<\/em><\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Forberedelsene til \u00e5rets Tiomila startet for min del egentlig allerede etter fjor\u00e5rets Jukola. Jeg fikk der et glimrende utgangspunkt da jeg l\u00f8p ut p\u00e5 den siste etappen, men klarte ikke helt \u00e5 forvalte utgangspunktet p\u00e5 beste m\u00e5te. Etter en grei avslutning berget jeg riktignok en 6.plass, men jeg var fast bestemt p\u00e5 \u00e5 forbedre mine evner som sisteetappel\u00f8per fram mot denne sesongen.<\/p>\n

L\u00f8rdagens Tiomila var den f\u00f8rste testen p\u00e5 om jeg hadde klart \u00e5 gj\u00f8re noe med det jeg hadde satt meg fore. Ellen, Lene og Annika innledet perfekt p\u00e5 de tre f\u00f8rste etappene, og var hele tiden med i tetskiktet. Og da Elisabeth la ut p\u00e5 den fjerde etappen, begynte jeg for alvor \u00e5 forberede meg p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 ut i tet. Jeg visste at Elisabeth var i bra form, og hadde stor tro p\u00e5 at hun skulle gj\u00f8re et bra l\u00f8p. Jeg tenkte p\u00e5 alle stafett\u00f8ktene med landslaget hvor jeg hadde g\u00e5tt ut i tet og blitt tatt igjen av en eller flere l\u00f8pere hver gang. Jeg tenkte at n\u00e5 hadde jeg \u00f8vd nok. Det var tid for eksamen.<\/p>\n

Elisabeth skuffet absolutt ikke, og opparbeidet seg etter hvert en solid luke. Da jeg la ut p\u00e5 den siste etappen var planen \u00e5 gjennomf\u00f8re et sikkert, individuelt l\u00f8p. Jeg hadde tid til \u00e5 sikre litt ekstra for ikke \u00e5 bomme inn i postene, men samtidig kom det mange sterke lag bak, s\u00e5 jeg m\u00e5tte ogs\u00e5 holde jevnt h\u00f8yt tempo hele veien.<\/p>\n

Jeg s\u00e5 straks at f\u00f8rstestrekket (147) var enkelt. Dette passet meg bra, for da fikk jeg anledning til \u00e5 komme skikkelig inn p\u00e5 kartet og finne det rette tempoet. Det var bare \u00e5 ta sikte p\u00e5 kollen i enden av hogstfeltet, og derfra s\u00e5 jeg postdetaljen. De to neste strekkene (73 og 75) var ogs\u00e5 greie, og s\u00e5 kom langstrekket jeg hadde h\u00f8rt rykter om p\u00e5 forh\u00e5nd (105). Jeg bestemte meg ganske raskt for \u00e5 l\u00f8pe rett p\u00e5. Det s\u00e5 ikke ut til \u00e5 v\u00e6re noe annet enn eventuelt litt krefter \u00e5 spare p\u00e5 \u00e5 l\u00f8pe rundt, og inngangen til posten ble ogs\u00e5 greiest rett p\u00e5. I tillegg antok jeg at den store kollen med et t\u00e5rn p\u00e5 toppen ville v\u00e6re grei \u00e5 se p\u00e5 avstand, slik at kravet til finorientering ikke var s\u00e6rlig stort underveis. Dette viste seg \u00e5 stemme. Etter \u00e5 ha tatt av fra stien hadde jeg kontroll med de \u00e5pne kollene til venstre og myra til h\u00f8yre, og da jeg n\u00e6rmet meg posten visste jeg eksakt hvor den skulle ligge selv om selve skjermen var gjemt godt nede i s\u00f8kket. Ogs\u00e5 de neste tre strekkene (103, 100, 95) fl\u00f8yt orienteringa bra. Til 103 var det bare \u00e5 l\u00f8pe opp mot toppen av kollen, og til 100 til h\u00f8yre for den lange kollen, ned i s\u00f8kket og opp ved siden av skrenten. Til 95 var det ogs\u00e5 bare \u00e5 komme seg til toppen av kollen etter \u00e5 ha passert stien. Til n\u00e5 hadde jeg f\u00f8lt at b\u00e5de tempo og kontroll var bra, og jeg hadde ikke f\u00f8lt det altfor plagsomt \u00e5 v\u00e6re jaget av lagene bak. N\u00e5 begynte jeg imidlertid \u00e5 bli litt sliten b\u00e5de i hodet og beina. Post 82 s\u00e5 potensielt litt skummel ut, og jeg ville gjerne ha kontroll med kollen med skrent p\u00e5 like f\u00f8r posten. Jeg n\u00f8lte litt oppover lia, men posten dukket etter hvert opp der den skulle. Til 78 holdt jeg h\u00f8yden bort til kraftledningene. Jeg registerert at jeg passerte en stein, og plasserte denne p\u00e5 kartet, men tok ikke konsekvensen av denne observasjonen og ble liggende for h\u00f8yt slik at jeg m\u00e5tte over kollen s\u00f8r\u00f8st for ringen. Dette stresset meg litt, men kortstrekket til 77 gikk likevel greit. Til 92 var det grov kurs ut mot kraftledningene som gjaldt f\u00f8rste del av strekket. Jeg m\u00e5tte her sjekke om igjen noen koder jeg hadde pugget (jeg pugger som oftest 3 og 3 koder, flere hvis det er en logisk sammenheng i tallrekka). Jeg tok dette som et tegn p\u00e5 at konsentrasjonen ikke var helt p\u00e5 topp. Inn mot post 92 l\u00f8p jeg i forhold til kollen til h\u00f8yre under kraftledningen, og hadde opprinnelig kurs rett mot posten. Plutselig s\u00e5 jeg imidlertid en post ved en stein litt til venstre og l\u00f8p dit. Feil kode og to steiner fortalte meg hvor jeg var, og jeg spurtet to steiner s\u00f8rover. Fortsatt ingen post, men et blikk p\u00e5 kartet fortalte meg at den l\u00e5 i gropa like ved. Det var n\u00e5 i ferd med \u00e5 bli ganske hett under topplokket, og jeg bestemte meg for \u00e5 l\u00f8pe ut p\u00e5 stien til neste post (94) for \u00e5 hvile hjernen noen sekunder. Dette viste seg \u00e5 v\u00e6re en tabbe. Etter \u00e5 ha tatt av fra stien havnet jeg f\u00f8rst p\u00e5 feil side av gjerdet, og m\u00e5tte klatre over dette. Etter \u00e5 ha passert den gule kollen, gikk det s\u00e5 opp for meg at jeg n\u00e5 ville havne rett p\u00e5 stupet, og jeg forbannet meg selv for ikke \u00e5 ha lest hele strekket skikkelig og holdt litt mer til venstre. Jeg kom meg etter hvert opp til h\u00f8yre for stupet, men tok en liten \u00e6resrunde p\u00e5 toppen ogs\u00e5 f\u00f8r jeg klarte \u00e5 lokalisere posten.<\/p>\n

Jeg forstod n\u00e5 at jeg ikke kom til \u00e5 v\u00e6re alene s\u00e6rlig mye lenger hvis jeg fortsatte p\u00e5 denne m\u00e5ten. Jeg tenkte ogs\u00e5 tanken at noen kunne ha passert meg allerede. Jeg trakk pusten dypt og bestemte meg for \u00e5 ta ett og ett strekk framover. Likevel ble det noen sekunders tidstap til 118 ogs\u00e5, fordi jeg ikke tok meg tid til \u00e5 lese skikkelig inne i ringen. 121 forlenget jeg med den lange gule nesa, og til 122 hadde jeg bra kontroll med hogstfeltet. Jeg s\u00e5 steinen og kollen til h\u00f8yre for posten, men hvor i granskauen (eg. furuskauen) var gropa? Etter \u00e5 ha beveget meg \u00f8rlite opp og virret febrilsk med hodet fikk jeg heldigvis \u00f8ye p\u00e5 den, og spurtet de 15 metrene tilbake. Post 131 hadde jeg sett p\u00e5 vei til 122. P\u00e5 vei ut fra 131 kunne jeg lettet konstatere at jeg var p\u00e5 vei ut av det mest krevende omr\u00e5det. Heretter s\u00e5 orienteringa enklere ut, men jeg visste at jeg likevel m\u00e5tte v\u00e6re konsentrert og g\u00e5 rett i postene hvis jeg skulle beholde ledelsen (som jeg faktisk ikke lenger var 100% sikker p\u00e5 at jeg hadde). P\u00e5 vei over jordet s\u00e5 jeg meg for f\u00f8rste gang tilbake, og kunne konstatere at jeg tilsynelatende fortsatt hadde ryggen fri. Tidligere i l\u00f8pet hadde jeg bevisst unng\u00e5tt \u00e5 se meg tilbake, og i stedet fokusert all energi framover.<\/p>\n

Post 85 var grei, og til post 76 s\u00e5 jeg nesa oppe fra toppen av kollepartiet. Til post 140 var det bare \u00e5 f\u00f8lge det ene kollepartiet mot det neste. Fordi terrenget her var enklere, hadde jeg kommet meg p\u00e5 forskudd med orienteringa igjen, men jeg f\u00f8lte meg n\u00e5 for alvor som fritt jaget vilt, og peste p\u00e5 med tunga p\u00e5 kn\u00e6rne. Da jeg kom opp p\u00e5 kollepartiet ved posten, roet jeg ned og leste meg n\u00f8ye inn for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 bomme. Mot post 124 var jeg ogs\u00e5 n\u00f8ye med orienteringa, og la meg bevisst litt h\u00f8yt inn mot posten for \u00e5 f\u00e5 oversikt. Til post 150 var det f\u00f8rst bare \u00e5 komme seg raskest mulig ut p\u00e5 hogstfeltet. Der leste jeg meg inn, og fant posten greit. Like f\u00f8r posten tok jeg for andre gang sjansen p\u00e5 \u00e5 snu meg og se bakover. Jeg s\u00e5 heller ikke n\u00e5 noen andre sisteetappel\u00f8pere, og f\u00f8lte meg da ganske sikker p\u00e5 at ingen flere enn de som eventuelt allerede hadde passert meg, skulle komme forbi.
\nTil post 151 dro jeg bevisst bortom stien f\u00f8r posten. Jeg hadde full kontroll inn mot posten, men da jeg kom til den f\u00f8rste av gropene, stoppet jeg opp et \u00f8yeblikk for \u00e5 lese hvilken grop posten l\u00e5 i. Jeg vet at denne stoppen skremte en del nyd\u00f8linger som stod p\u00e5 samlingsplass med \u00f8ynene klistret til storskjermen. P\u00e5 kortstrekket til post 123 fikk jeg med meg en kommentar fra noen folk som stod der, som kunne tyde p\u00e5 at jeg fortsatt ledet, men jeg torde ikke riktig tro p\u00e5 det, og beina p\u00e5 mot siste post.<\/p>\n

Da jeg endelig s\u00e5 sisteposten, var jeg f\u00f8rst utrolig lettet over at det var slutt p\u00e5 den tilsynelatende endel\u00f8se rekken av poster p\u00e5 kartet. S\u00e5 konsentrerte jeg meg om speakerlyden for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 med meg om jeg var i tet eller ikke. Idet jeg forstod at jeg fortsatt ledet, ble jeg s\u00e5 lettet at jeg ble helt svimmel. Deretter var det bare \u00e5 nyte oppl\u00f8pet sammen med de andre p\u00e5 laget.<\/p>\n

Forspranget p\u00e5 2.50 min ved 4.veksling var blitt til 0.45 min i m\u00e5l. F\u00f8rste del av l\u00f8pet, der jeg f\u00f8lte at orienteringa fl\u00f8yt bra, holdt jeg avstanden til de bak. Men da jeg havnet p\u00e5 etterskudd med orienteringa og begynte \u00e5 gj\u00f8re feil, svant ledelsen raskt hen. Heldigvis klarte jeg \u00e5 snu den negative trenden i tide, og klarte \u00e5 ta vare p\u00e5 det utrolig fine utgangspunktet de andre p\u00e5 laget ga meg.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Tilbake Denne artikkelen finnes ogs\u00e5 p\u00e5 Mariannes hjemmeside. Klikk p\u00e5 kartet for \u00e5 f\u00e5 opp full st\u00f8rrelse Forberedelsene til \u00e5rets Tiomila startet for min del egentlig allerede etter fjor\u00e5rets Jukola. Jeg fikk der et glimrende utgangspunkt da jeg l\u00f8p ut … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":13,"featured_media":0,"parent":1254,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"onecolumn-page.php","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-1284","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nydalen.idrett.no\/orientering\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1284","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nydalen.idrett.no\/orientering\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/nydalen.idrett.no\/orientering\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nydalen.idrett.no\/orientering\/wp-json\/wp\/v2\/users\/13"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nydalen.idrett.no\/orientering\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1284"}],"version-history":[{"count":9,"href":"https:\/\/nydalen.idrett.no\/orientering\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1284\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1308,"href":"https:\/\/nydalen.idrett.no\/orientering\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1284\/revisions\/1308"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nydalen.idrett.no\/orientering\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1254"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nydalen.idrett.no\/orientering\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1284"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}